Scribble Maps Blog
Slik underviser du om spredning av skogbrann med et kontrollert kartforsøk
Gi en klasse et kart over en skogbrann, og det første spørsmålet kan bli: «Hvor vil brannen gå?» En mer givende leksjon starter med: «Hva endrer seg når vi endrer én forutsetning?»
Hold området, tennpunktet og sammenligningstidspunktet fast. Endre vindretningen, gå tilbake til utgangspunktet, og endre deretter hvor tørt brenselet er. Elevene kan sammenligne de kartlagte mønstrene, forklare resonnementet sitt og finne ut hva modellen utelater.
Denne veiledningen er for lærere som bygger en leksjon i geografi eller miljøfag. Øvelsen nedenfor er et eksempel, ikke en beskrivelse av en kundes leksjon eller en gjennomført simulering. Den gir en plan og et observasjonsark. Elevene står for observasjonene.
Start med et spørsmål som sammenligningen kan besvare
Prøv dette: Hvordan endrer en endring i vindretning den simulerte spredningen over det samme landskapet? Det holder oppgaven fokusert. «Hvilket nabolag er trygt?» spør om noe denne øvelsen ikke kan fastslå.
Natural Resources Canada beskriver Fire Behaviour Prediction system som et system som knytter brannegenskaper til vind, brenselsfuktighet og topografi. Disse inngangsverdiene gir elevene en grunn til å se utover brannens omriss og granske forutsetningene bak det.
Scribble Maps' Fire-sett støtter sammenligninger i USA og Canada. Det er en planleggingssimulering, ikke en prognose for en faktisk brann. Bruk det aldri til å avgjøre om man skal evakuere. Ved en pågående hendelse skal du følge lokale nødetater.
Bli enige om hva som skal forbli likt
Velg ett studieområde og én enkelt tennpunktmarkør. Hold begge uendret gjennom hele øvelsen, sammen med det simulerte tidspunktet som brukes til sammenligning. Be elevene notere terrenget og hvor pålitelige brenselsdataene er før de spår et resultat. Ikke velg et sted som antyder en trussel mot et bestemt hjem eller en bestemt skole.
Bruk et enkelt utgangspunkt, og gjør deretter to separate sammenligninger:

Kun illustrerende innstillinger. Diagrammet viser det eksperimentelle oppsettet, ikke modellerte brannomkretser eller målte resultater.
I kontrollene betyr Vind fra retningen vinden kommer fra. Gjør dette tydelig før elevene tolker en nordlig eller vestlig vind.
Klargjør området én gang, og varier deretter scenariokontrollene. Fire er inkludert i Pro Business, og innloggede kontoer får tre gratis brannanalyser. Å klargjøre et område bruker én av dem; å endre vind, tørrhet, tennpunkt eller tid bruker ikke en til. Maksimalt studieområde er 50 000 acres, omtrent 200 kvadratkilometer.
Den fullstendige oppsettveiledningen finner du i Fire - Wildfire Spread Simulation. Bruk den til kontrollene, og la leksjonen samtidig dreie seg om sammenligning.
Spå, observer, og forklar deretter forskjellen
Før du viser scenario B, be elevene skissere eller beskrive prediksjonen sin. Sammenlign deretter B med A på samme simulerte time. Gjenta med C, og gjenopprett først A-innstillingene for vind. Å sammenligne C direkte med B endrer to inngangsverdier og gjør det vanskeligere å skille forklaringene fra hverandre.
Bruk dette observasjonsarket for hver sammenligning:
| Notat | Spørsmål til eleven |
|---|---|
| Prediksjon | Hva forventer du at endrer seg, og hvorfor? |
| Endret inngangsverdi | Hvilken enkeltinnstilling skiller seg fra A? |
| Kartobservasjon | Hvor skiller den simulerte omkretsen seg på samme time? |
| Rapportert observasjon | Hvordan er det viste brente arealet sammenlignet? |
| Forklaring | Hvilket mønster støtter forklaringen din? Hva annet kan ha betydning? |
| Begrensning | Hva lar denne sammenligningen stå uløst? |
Ikke gi klassen et oppdiktet «riktig» brent areal, og ikke lov at alle landskap gir det samme mønsteret. Les det faktiske resultatet sammen. En liten forskjell, en uventet form eller et uavklart resultat er noe man bør undersøke, ikke skjule.
Noter innstillingene og observasjonene for hvert scenario før du går videre. Når du lagrer kartet, bevarer Fire-laget og rapportkortet simuleringen slik den står akkurat da. Ta vare på den skriftlige sammenligningen også, slik at du ikke må stole på hukommelsen når kontrollene endres. Et resultat uten forutsetningene sine er vanskelig for en annen gruppe å tolke.
Gjør modellens manglende deler til en del av leksjonen
Be elevene finne ett sted der simuleringen kan se mer betryggende ut enn den bør. Fire-settet modellerer ikke gnistspredning, skiftende vær eller brannslokking. En vei eller en vannmasse som stopper den simulerte brannomkretsen, er ikke bevis for at en reell brann ikke kunne krysse den.
For kanadiske scenarioer skal de viste tidene tolkes som aktive brenntimer på ettermiddagen, ikke som medgått klokketid. Ha denne forskjellen liggende ved observasjonsarket, slik at «time seks» ikke stille og rolig blir en prediksjon av ankomsttid.
Den offentlige forklaringen, Hvor nøyaktig er Fire-settet?, beskriver disse begrensningene og inndataene bak resultatene. La elevene bruke den til å legge til en begrensning i forklaringen sin.
Et svar ved timens slutt kan være tre setninger: «Vi endret ___. Simuleringen viste ___. Dette fastslår ikke ___.» Det sjekker om elevene kan koble en inndata til en observasjon, samtidig som konklusjonen holdes innenfor det evidensen viser.
Avslutt med en sammenligning som andre kan etterprøve
Det nyttige resultatet er et lite sett med merkede scenarioer, prediksjoner, observasjoner og begrensninger. En annen gruppe bør kunne se hva som ble endret, hva som holdt seg fast, og hvorfor konklusjonen følger.
Bygg ditt leksjonskart. Begynn med ett område og ett spørsmål, og la sammenligningen fortjene forklaringen.