Scribble Maps Blog
Slik underviser du om spreiing av skogbrann med eit kontrollert kartforsøk
Gi ei klasse eit skogbrannkart, og det første spørsmålet kan vere: «Kvar vil brannen gå?» Ei meir nyttig økt tek utgangspunkt i spørsmålet: «Kva endrar seg når vi endrar éi føresetnad?»
Hald området, startpunktet og samanlikningstidspunktet fast. Endre vindretninga, gå tilbake til utgangspunktet, og endre deretter kor tørt brenselet er. Elevane kan samanlikne dei kartlagde mønstera, forklare resonnementet sitt og finne ut kva modellen ikkje tek med.
Denne rettleiaren er for lærarar som lagar ei økt i geografi eller miljøfag. Øvinga nedanfor er eit døme, ikkje ei attgjeving av ei faktisk kundeøkt eller ei ferdig simulering. Ho gir ein plan og eit observasjonsark. Elevane står for observasjonane.
Start med eit spørsmål som samanlikninga kan svare på
Prøv dette: Korleis endrar ei endring i vindretninga den simulerte spreiinga over det same landskapet? Det held oppgåva målretta. «Kva nabolag er trygt?» spør om noko denne øvinga ikkje kan fastslå.
Natural Resources Canada skildrar Fire Behaviour Prediction system som eit system som knyter eigenskapane til ein brann saman med vind, brenselfukt og terreng. Desse inndataa gir elevane ein grunn til å sjå forbi omrisset av ein brann og undersøke føresetnadene bak.
Fire-settet i Scribble Maps støttar samanlikningar i USA og Canada. Det er ein planleggingssimulering, ikkje ei prognose for ein faktisk brann. Bruk det aldri til å avgjere om ein skal evakuere. Ved ein pågåande hending skal du følgje lokale naudetatar.
Bli samde om kva som skal vere uendra
Vel eitt studieområde og ein enkelt startmarkør. Hald begge uendra gjennom heile øvinga, saman med det simulerte klokkeslettet som blir brukt til samanlikning. Be elevane notere terrenget og kor sikre brenseldataa er før dei spår eit resultat. Ikkje vel ein stad som antyder ein trussel mot eit bestemt hus eller ein bestemt skule.
Bruk eit enkelt utgangspunkt, og gjer så to separate samanlikningar:

Berre illustrerande innstillingar. Diagrammet viser det eksperimentelle oppsettet, ikkje modellerte brannomrisser eller målte utfall.
I kontrollane tyder Wind from retninga vinden kjem frå. Gjer dette eksplisitt før elevane tolkar ein nordleg eller vestleg vind.
Førebu området éin gong, og varier deretter scenariokontrollane. Fire er inkludert i Pro Business, og innlogga kontoar får tre gratis brannanalysar. Å førebu eit område brukar éin; å endre vind, tørrleik, startpunkt eller tidspunkt brukar ikkje ein ny. Det største studieområdet er 50 000 acre, om lag 200 kvadratkilometer.
Den fullstendige oppsettsrettleiinga finst i Fire - Wildfire Spread Simulation. Bruk den rettleiinga til kontrollane, og hald samtidig økta sentrert om samanlikninga.
Spå, observer, og forklar så skilnaden
Før du viser scenario B, be elevane skisse eller skildre prediksjonen sin. Samanlikn deretter B med A til same simulerte time. Gjenta med C, og gjenopprett først vinninnstillingane frå A. Å samanlikne C direkte med B endrar to inndata og gjer det vanskelegare å skilje forklaringane frå kvarandre.
Bruk dette observasjonsarket for kvar samanlikning:
| Notat | Spørsmål til eleven |
|---|---|
| Prediksjon | Kva trur du endrar seg, og kvifor? |
| Endra inndata | Kva einskild innstilling skil seg frå A? |
| Kartlagd observasjon | Kvar skil det simulerte omrisset seg frå kvarandre til same time? |
| Rapportert observasjon | Korleis er det viste brende arealet samanlikna? |
| Forklaring | Kva mønster støttar forklaringa di? Kva anna kan vere viktig? |
| Avgrensing | Kva let denne samanlikninga stå ope? |
Ikkje gi klassen eit konstruert «riktig» brent areal, og ikkje lov at alle landskap gir det same mønsteret. Les den faktiske utdataen saman. Ein liten skilnad, ei uventa form eller eit uavklart resultat er noko å undersøke, ikkje å gøyme.
Notér innstillingane og observasjonane for kvart scenario før du går vidare. Når du lagrar kartet, bevarer Fire-laget og rapportkortet simuleringa slik ho står akkurat då. Behald òg den skriftlege samanlikninga, slik at du ikkje må stole på hugsinga når du endrar kontrollane. Eit resultat utan føresetnadene sine er vanskeleg for ei anna gruppe å tolke.
Gjer dei manglande delane i modellen til ein del av leksjonen
Be elevane finne ein stad der simuleringa kan sjå meir trygg ut enn ho bør. Fire-pakken modellerer ikkje gnistfløgn, skiftande vêr eller brannsløkking. Ein veg eller eit vatn som stoppar den simulerte brannkanten, er ikkje bevis for at ein verkeleg brann ikkje kunne kome seg over.
I kanadiske scenario skal dei viste tidene tolkast som aktive brennetimar på ettermiddagen, ikkje som medgått klokketid. Hald dette skiljet synleg ved sida av observasjonsarket, slik at «time seks» ikkje i det stille blir til ei prediksjon om ankomsttid.
Den offentlege forklaringa, How accurate is the Fire kit?, skildrar desse grensene og inndataa bak resultata. La elevane bruke ho til å leggje til ei avgrensing i forklaringa si.
Ei utgangssvar kan vere tre setningar: «Vi endra ___. Simuleringa viste ___. Dette viser ikkje ___.» Det sjekkar om elevane kan koble ein inndata til ei observasjon samtidig som konklusjonen held seg innanfor det dei har belegg for.
Avslutt med ei samanlikning andre kan kontrollere
Det nyttige resultatet er eit lite sett med merkte scenario, prediksjonar, observasjonar og avgrensingar. Ei anna gruppe skal kunne sjå kva som vart endra, kva som heldt seg fast og kvifor konklusjonen følgjer.
Bygg leksjonskartet ditt. Start med eitt område og eitt spørsmål, og la samanlikninga fortene seg forklaringa.